SPORTSPLAN

 

 

HASLUM IDRETTSLAG

FOTBALLGRUPPA

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Text Box: FLEST MULIG - LENGST MULIG
 

 

 


Forord

 

Sportsplanen skal være et hjelpemiddel til gjennomføring av den sportslige delen av aktiviteten i Haslum IL Fotballgruppa.

Her skal klubbens retningslinjer beskrives slik at alle årganger, trenere, oppmenn/lagledere og foreldre kan ha riktige forventninger og gjennomføre sin del av arbeidet i klubben på best mulig måte.

Sportsplanen er utviklet av og vedlikeholdes av Sportsutvalget.  Sportsutvalget utfører dette på vegne av Fotballstyret.  De retningslinjer som Sportsplanen gir, er dermed også Fotballstyrets retningslinjer til alle som driver aktivitet i Haslum Fotball og det forventes at de som deltar i klubbens virksomhet også forholder seg til denne.

Det er likevel slik at ting forandres og årganger er ikke like.  Sportsplanen er derfor et dokument som skal vedlikeholdes og videreutvikles.  Dette skjer på bakgrunn av innspill fra trenere, koordinatorer og lagledere gjennom møter eller uformelle innspill.  Dersom noen skulle se et behov for å avvike fra de retningslinjer som Sportsplanen legger opp til, må dette skje i overenstemmelse med Sportsutvalget. 

 

 


 

1       SPORTSLIGE MÅL OG NORMAL AKTIVITET I ÅRSKLASSENE. 6

1.1        Innledning. 6

2       NORMALAKTIVITET. 7

3       VINTERTRENING. 8

4       OVERORDNEDE SPORTSLIGE STYRINGER. 9

5       Antall treninger 9

6       LAGDELING. 11

6.1        Barnefotballen. 11

6.2        Ungdomsfotballen. 12

6.3        Spillerundersøkelse. 13

7       TURNERINGER OG CUP’ER. 14

7.1        Generelt 14

7.2        NIF’s bestemmelser om barneidrett og reiser 14

7.3        Barnefotballen. 14

7.4        Ungdomsfotballen. 16

7.5        Adidas Cup og OBOS Cup. 17

8       Spillerutvikling. 17

8.1        Målsetning med Spillerutvikling. 17

8.2        Hvordan kan vi drive Spillerutvikling i Haslum Fotball 17

8.3        Hospitering – hva er det?. 17

9       Differensiering. 18

10     Trenere og trenerutdanning. 19

10.1      Basis for trenerjobben. 19

10.2      Trenerutdanning. 19

10.3      Treneransettelser 20

10.4      Krav til trenere i Barnefotballen (7-12 år) 20

10.5      Krav til trenere i Ungdomsfotballen (13 år og eldre) 21

10.5.1       Arbeidsoppgaver Hovedtrener Ungdomsfotball 22

11     Dommere og dommerutdanning. 22

11.1      Klubbdømming. 22

11.2      11-er dommere. 23

12     Kurs for Lagledere og støttespillere. 23

12.1      ABC Lagleder Barn. 23

12.2      ABC Lagleder Ungdom.. 24

13     Støttespillere til årganger og lag. 24

14     ØVELSER & TRENINGSTIPS. 25

14.1      Øvelser 25

14.2      Skadeforebygging. 25

15     UTDANNINGSPLAN.. 26

15.1      Utviklingsplan. 26

15.2      Bruk av plan for aktivitet 26

15.3      Ungdomsfotballen – Satsnings-/Breddegrupper 26

16     Overordnet Utdanningsplan for årgangene. 29

16.1      Knøtt (6-8 år) 29

16.1.1       Mål for treningen. 29

16.1.2       Treninger/kamper 29

16.1.3       Trenere og lagledere. 29

16.1.4       Seriespill 29

16.1.5       Aktiviteter på trening. 29

16.2      Lillegutt/-jente 8-10 år 30

16.2.1       Mål for treningen. 30

16.2.2       Treninger/kamper 30

16.2.3       Seriespill 30

16.2.4       Aktiviteter på trening. 30

16.3      Lillegutt/-jente 10-12 år 31

16.3.1       Mål for treningen. 31

16.3.2       Treninger/kamper 31

16.3.3       Seriespill 31

16.3.4       Aktiviteter på trening. 31

16.4      Smågutt/-jente 13 - 14 år 32

16.4.1       Retningslinjer 32

16.4.2       Treninger/kamper 33

16.4.3       Seriespill 33

16.4.4       Aktiviteter på trening. 33

16.5      Gutt/Jente 15-16 år 34

16.5.1       Retningslinjer 34

16.5.2       Treninger/kamper/turneringer 34

16.5.3       Mål for opplæringen. 35

16.5.4       Temaområder og aktiviteter på trening. 36

16.6      Junior 17-19 år 38

16.7      KEEPERUTVIKLING. 38

16.7.1       Aldersgruppe under 8 år 38

16.7.2       Aldersgruppe 8-10 år 38

16.7.3       Aldersgruppe 11-13 år 39

16.7.4       Aldersgruppe 14 – 16 år 39

 

 

 

 


 

1        SPORTSLIGE MÅL OG NORMAL AKTIVITET I ÅRSKLASSENE

1.1      Innledning

Vi deler inn årskullene i Hovedgrupper

 

Vi har ikke laget egen målsetning for sportslige mål og treningsmetoder i Senior og Veteranfotball da det vil utvikles av A-lagstrener/tilsv. og vil være avhengig av den ambisjon disse lagene til enhver tid har.

Denne delen av Sportsplan fastlegger mål for aktivitet i hver årsklasse.  Vi har valgt å ta med målsetning for Cup’er/Turneringer for å vise at det er en sammenheng mellom alle disse aktivitetene.

Det er et vesentlig poeng at trenere og spillere/omgivelser ser at det er progresjon gjennom årsklassene.  Dette for å ha ro til å fokusere på de områder som er satt for hvert årstrinn.  Målsetningen er å ha topp ”utdannede” fotballspillere på eldre junior/senior-nivå.  Da må vi ta stegene grundig og ikke løfte lista høyere hvert år enn at man når de mål som blir satt hele tiden.  Da sikrer vi at basisferdigheter er på plass før neste nivå.

 

Figur 1  Progresjon/faser i spillerutviklingen

Det er altfor mange trenere som blir altfor ambisiøse for tidlig.  Det kan motivere de få – men skape frafall fra mange.  Skal vi kunne gjennomføre differensiering i ungdomsfotballen må vi ha mange nok spillere til å differensiere mellom.  Har vi bare spillere til ett lag, er det vanskelig å differensiere!

Sportsplanen beskriver mekanismer som kan benyttes for å gi de som trener/ønsker noe mer – noe ekstra.  Dette kan være hospitering (vanligvis kun i Ungdomsfotballen) eller frivillige treninger i Barnefotballen.

Som et fleridrettslag forstår vi i Haslum IL at mange har lyst å drive med for eksempel vinteridrett i vintersesongen.   Allsidig trening er viktig og spesialisering skal ikke skje før det er naturlig ut fra behovet for å trene nok til å ta ut potensialet i hovedidretten sin. For de fleste vil det si rundt 14-15 år. 

Det skal ikke forekomme press fra lagledere/trenere mot spillerne om å prioritere 1 idrett.  Generelt blir utviklingen best for de som bruker mer tid på trening.  Trening i andre idretter kan også utvikle egenskaper som kommer til nytte på fotballbanen. 

2        NORMALAKTIVITET

Treningskontingenten dekker Normalaktivitet i et fotballår i tillegg til en andel av alle indirekte kostnader rundt laget/spilleren (dvs. Fotballgruppas anlegg, administrasjon, klubbhus osv.).

 

Normalaktivitet defineres slik;

 

Utstyrspakke til hvert lag;

·        1 fotball til hver spiller + 1 matchball

·        Ballnett til alle baller

·        1 vest for hver spiller (til bortekamper – dvs. samme farge) + ekstra vester i ulike farger til bruk på trening

·        Hensiktsmessig antall kjegler og ”kinahatter”

·        Førstehjelpskoffert m/innhold

·        Eventuelt annet utstyr etter avtale

 

For lag som normalt trener på Haslumbanene (grus/kunstgress)/Gjønneshallen er det felles utstyr tilgjengelig. 

Dersom årsklassen ønsker det, kan man be om å få tilgang på gymsal i vintersesongen.  Dette krever at man organiserer treninger på vanlig måte.  Vintertrening i gymsal kan sees på som Normalaktivitet da den ikke forutsetter betaling. Man kan be om en innefotball til slik trening.

 


 

3        VINTERTRENING

Vintertrening faller generelt utenfor Normalaktivitet og arrangeres gjennom påmelding – dvs.er frivillig.  Aktivitet som medfører leie av bane/hall vil resultere i en Vintertreningsavgift som tilpasses det tilbudet som gis. 

Vintertrening tilbys inne og ute.  Normalt har klubben treningstid på følgende steder;

·        Gjønneshallen (inne)

·        Nadderud kunstgress (ute)

·        Nye Nadderud kunstgress (ute)

 

Ettersom det bygges flere baner med undervarme kan dette utvides. 

For lag som trener ute på vinteren skal det være vinterballer tilgjengelig.  Behov avtales med Daglig Leder for best mulig samordning siden vi ikke kan ha eget lager på hver av de ulike banene.

Det er ønskelig at man også i Barnefotballen deltar i Vintertrening.  Det er to muligheter

·        Gjønneshallen (inne)

·        Gymsaler på skolene

 

Tilgangen på tid i Gjønneshallen kan variere fra år til år, og man kan ikke alltid gi alle et tilbud.  Dette er et tilbud som må betales for.  Avklaring av treningstider for Barnefotballen gjøres i Barnefotballutvalget (BFU).  Tilsvarende for Ungdomsfotballen i Jenteutvalget og Gutteutvalget. 

Styret/administrasjonen gjør grovfordeling av tidene – og så fordeler utvalgene den tiden som er tilfalt deres respektive lag/treningsgrupper med hjelp av Daglig Leder.

For å sikre at alle spillere har mulighet til å vedlikeholde og utvikle fotballferdighetene på vinteren er det også mulig å be om å få tid i gymsal.  Gymsal er et gratistilbud og tildelingen skjer sentralt etter ønske fra Årsklassene gjennom Årsklassekoordinator. 

Gymsal er et fint supplement også for eldre årsklasser der den kan benyttes til å kombinere ressurstrening (styrke/bevegelighet/hurtighet) med lek/spill – både fotball og for eksempel basket.  Gymsalen kan bidra til å styrke de sosiale båndene i laget og er et lavterskeltilbud.

 


 

4        OVERORDNEDE SPORTSLIGE STYRINGER

Haslum IL fotballgruppa forventer at følgende styringer legges til grunn i alle årsklasser;

Barnefotballen

 

Ungdomsfotballen

 

Haslum er en breddeklubb, men vi skal være det beste tilbudet for de nest beste som ikke spiller på elitenivå i Stabæk/Bærum. Samtidig skal vi søke å ha et tilbud til alle som har lyst å drive med fotball som idrett – lengst mulig. 

I Haslum er det fortsatt spillere som ønsker å satse for å bli best mulig – vi har derfor både satsings- og breddelag når det er spillergrunnlag for dette. 

5        Antall treninger

For ulike årsklasser vil det være ulike minstekrav til treningsmengde.  Innen årsklassen vil det også være slik at enkelte ønsker mer treningstid enn andre.  I

Tabell 1 gis en indikasjon på antall treninger som bør gjennomføres for ALLE i årsklassen;

Det er normalt lett å få tilgang på gymsal og treningstid på skolene ved henvendelse til Daglig Leder.  Gymsal blir normalt benyttet av uteidretter som langrenn og alpint på høsten.   Fotball deler gymsal med håndball og da andre idrettene.

I Fotballen gir vi prioritet til ny årsklasse på høsten – resten fordeles etter ønske fra årsklassene.  Henvendelse til Daglig Leder.  Vi har vanligvis latt BFU fordele/velge tider i gymsal først, siden deres årsklasser sjelden får mye tid i Gjønneshallen.  Deretter får Ungdomsfotballagene velge tider.

Når vinteridrettene trekker ut, kan det bli frigjort timer inne.  Informasjon om dette vil bli sendt BFU/Ungdomslagene.

De som ønsker å trene mer enn det som er satt opp (eller som ikke får den angitte treningstiden i årsklassen) kan ved koordinering mellom trenerne gis adgang til å trene med annen årgang.  Dette skal i Barnefotballen ikke gå på bekostning av aktiviteter i egen årsklasse.

Det har med hell vært gitt tilbud til jentespillere som føler seg ”klar” for det om å trene med guttelag i egen årsklasse – også i Barnefotballen.  Forutsetningen er at spillerne holder et godt nivå på den treningen de besøker.  Tanken er at dette gir god fysisk matching i tillegg til ekstra treningstid.

 

Tabell 1               Antall treninger som bør holdes på de ulike årganger

Årsklasse

Antall treninger

Varighet

Kommentar

6-9 år

1 x per uke

1 t

Sommer:  skolebanene

Vinter: gymsal og/eller Gjønneshall*)

10 år

2 x per uke

1t

Sommer:  skolebanene

Vinter: gymsal og/eller Gjønneshall*)

11-12 år

2 x per uke

1,5t

Sommer:  skolebanene

Vinter: gymsal og/eller Gjønneshall*)

13/14 år – satsning

3 x per uke eller

2x + kamp

1,5t

Sommer:  Gjønneshallen, grusbane, kunstgress Vinter: gymsal, utebane**) og  Gjønneshall*)

13/14 år – bredde

2 x per uke eller

1 x + kamp

1,5t

Sommer:  Gjønneshallen, grusbane, kunstgress Vinter: gymsal, utebane**) og  Gjønneshall*)

15/16 år – satsning

3 x per uke eller

2x + kamp

1,5t

Sommer:  Gjønneshallen, grusbane, kunstgress Vinter: gymsal, utebane**) og  Gjønneshall*)

Junior/senior - satsning

3 x per uke eller

2x + kamp

1,5t

Sommer:  Gjønneshallen, grusbane, kunstgress Vinter: gymsal, utebane**) og  Gjønneshall*)

Junior/senior – bredde

2 x per uke eller

1 x + kamp

1,5t

Sommer:  Gjønneshallen, grusbane, kunstgress Vinter: gymsal, utebane**) og  Gjønneshall*)

Veteran

1 x per uke + evt. Kamp

1,5t

Sommer:  Kunstgress, helg/kveld Vinter: gymsal, utebane**) og  Gjønneshall*)

*)  Tilgang på Gjønneshallen er varierende og fordeles av Styret og siden av Utvalgene. 

**)  Utebaner om vinteren leies av andre klubber.  Tilgangen er varierende og fordeles av Styret og siden av Utvalgene. 


 

6        LAGDELING

6.1      Barnefotballen

I barnefotballen spilles det kamper med 3 mot 3, 5 mot 5 og 7 mot 7. 3’er-fotball spilles av de under 7 år. Det arrangeres noen ganger organiserte kamper eller turneringer, men ikke seriespill.

Ønskede lagstørrelser er gitt av spilletid.  I Haslum har vi erfart at med færre spillere (max. 7 på et 5’er-lag) er oppmøtet bedre enn når vi tidligere tillot mange flere spillere.  2 innbyttere gir bra spilletid for alle og samtidig rom for bytter underveis.  Når spilletiden for hver spiller går ned (ved at det er mange på kamp) – faller motivasjonen for å prioritere oppmøte – det blir enklere å velge bort kampen.  

Lagledere sier også de ikke har problemer med å fylle opp laget med ivrige spillere fra andre lag hvis det kniper før en kamp.  Lag gjerne en liste med «reserver» som kan ringes opp.  Mange tar gjerne en kamp ekstra!

Husk – i en 5’erkamp er det 2x20 minutter på 5 spillere = 200 spilleminutter totalt:

5 spillere             = 40 minutters spilletid hver                      = 100 %

6 spillere             = 33 minutters spilletid hver                     =  83 %

7 spillere             = 28 minutters spilletid hver                     =  71 %

8 spillere             = 25 minutters spilletid hver                      =  62 %

9 spillere             = 22 minutters spilletid hver                      =  55 %

Vi ser at både 8 og 9 spillere gir uakseptabel lav deltagelse i kampen.  Selv med 7 spillere står spilleren på sidelinjen over 1/4 av kampen!   Ofte ”står” keeper litt ekstra – og da blir regnestykkene enda mer ugunstig for utespillerne! 

I oversikten under i Figur 2 ser vi antall spillere per lag og gjennomsnittlig spilletid i ulike spillformer.  Alle bør spille omtrent 75% av en kamp og da blir lagstørrelsene som angitt med grønt i tabellen.  For de korte 3’er-kampene, vil 4-mannslag gi ca 75% spilletid!  Allerede med 5 på laget blir det mye bytter og lite spilletid på hver!

 

Figur 2                Gjennomsnittlig spilletid som funksjon av antall spillere i ulike spillformer. 

 

Antall spillere på hvert lag benytter vi deretter til å fastlegge hvor mange lag vi skal melde på i seriespill for en årgang avhengig av årsklasse/spillform og tilgjengelige spillere.

Husk at i Cup’er er spilletiden normalt enda kortere, så der kan man vurdere å kutte enda mer ned – ofte er det lett å låne spillere mellom lagene også (det er ingen begrensninger på å flytte spillere mellom lag i Barnefotballen).

 

Figur 3                Mal for lagstørrelser i seriespill.  Maksimalt antall i parentes. 

 

6.2      Ungdomsfotballen

I ungdomsfotballen spiller man i serien 7 mot 7, 9 mot 9 og 11 mot 11.  I tillegg arrangeres det turneringer både 3 mot 3 og 5 mot 5.

Når man skal sette opp lag for påmelding i seriespill i Ungdomsfotballen skal man regne ca. 18 spillere på et vanlig 11’er lag.  

Selv om man på kamp kanskje kaller inn bare 14 spillere vil det kanskje med unntak av de første seriekampene, være slik at skader og naturlig fravær (sykdom/aktivitet som må prioriteres) være nødvendig med så mange spillere. 

I spesielle Satsningsgrupper kunne man tenke seg at tallet var lavere da evnen/viljen til å prioritere er større.  Dog er skader ofte et større problem – og situasjonen derfor ganske lik.

Antallet må også sees i sammenheng med den totale spillergruppen som kan rekruttere til laget (2.-lag og yngre årsklasser).   Koordinering mellom årsklassene gjøres av trenerne enten gjennom Gutteutvalget/Jenteutvalget eller initiativ fra Sportsutvalget – gjerne alle disse i ett felles møte for guttene og ett møte for jentene. 

I Cup’er i Ungdomsfotballen må man vurdere antall spillere ut fra forventet antall kamper da man ofte får skader med mange kamper etter hverandre.  Det er da normalt ikke mulig å flytte spillere mellom lag (sjekk reglene i hver turnering).   For en lengre turnering (4-5 dager slik som Norway Cup/Dana Cup) er 15 spillere ofte minimum på grunn av skader/slitasje og behov for å bytte underveis.

For å kunne stille med nok spillere bak et lag, er det svært ofte nødvendig å søke samarbeid med årgangen over eller årgangen under.  Her kan man enes om å stille et felles lag basert på en felles treningsgruppe, eller man kan bli enig om at årgangen stiller et antall spillere til hver kamp på den andre årgangen.

Det er viktig at man er åpen for å bruke muligheten som ligger i både 7’er og 9’er (13 og 14 årsklassene) og 11’er-lag.  Vi har erfart at noen spillere blir lengre i fotballen når de kan spille 7’er.  Dette gjelder både jenter og gutter og vi har god erfaring med at de spillerne som en periode spiller 7’er, spiller 11’er igjen på et senere tidspunkt.

Overgangen fra Barnefotballen til Ungdomsfotballen er utfordrende.  Både fordi det skal differensieres i lagdelingen og fordi det sammenfaller med overgang til ungdomsskole og nye sosiale forhold utenfor fotballen.  Det er erfaringsmessig i dette overgangsåret – eller året etter – at frafallet av spillere er størst.  Det er derfor viktig å forberede både spillere og foreldre på endringen på et tidlig tidspunkt – både ved å sikre en god sosial ramme rundt årganger/aktiviteter – samt ha et tydelig opplegg for overgangen.

Figur 4  Skisse av mulig overgang fra barnefotball til ungdomsfotball – med differensiering

Figur 4 viser hvordan man siste år før overgang til 9’er kan la noen spillere hospitere på eldre årgang – og spille kamper der.  Man kan også stille et eget lag i årgangen over.  Dette skal da være et Ekstratilbud – alle skal fortsatt bidra på treninger og kamper i egen årgang. 

I ungdomsfotballen vil vi hvert år ha en gjennomgang med årgangene tidlig på høsten - for å danne gode treningsgrupper – gjerne på tvers av årganger.  Treningsgruppene er det viktigste tiltaket vi har for å gi et differensiert tilbud.   Det er fullt mulig – og ønskelig – å se kamparena og treningsarena adskilt som antydet i figuren.  Treningsgruppene bør ha en viss størrelse for å gi gode treninger.  Lagene tas ut med et langt mindre antall for å bestå av flest mulig likeverdige spillere.  Da kan flest mulig spille mest mulig i hver kamp.

Det er når lagene består av spillere med store ulikheter i ferdigheter at spilletiden faller for de svakere spillerne.  Tilgang på mange spillere gir mulighet for flere lag – og dermed riktigere sammensatte lag.  Melder man i tillegg lagene på i en passende serie der man vinner og taper omtrent like mye – er det større sannsynlighet for at færre slutter!

6.3      Spillerundersøkelse

I Ungdomsfotballen er «medbestemmelse» fra spilleren et moment.  Vi møter dette med å gjennomføre en Spillerundersøkelse der spilleren får anledning til å skrive ned sine ønsker og mål både når det gjelder lag og innsats/antall treninger osv.  Ofte blir svarene i overkant ambisiøse, men dette gri nye (og gamle) trenere en pekepinn om hvordan spilleren tenker både om nåsituasjon og fremtid. 

Spillerundersøkelsen bør være med inn i en vurdering av treningsgrupper og lag.  Hvis viljen og innsatsen er god – vil ofte ferdighetene komme etter.  Det er derfor viktig å ta dette med i vurderingen.  I yngre årsklasser (13/14 år) er ofte de fysiske forutsetningene bestemmende for hvor «god» man oppfattes å være.  Vi ser ofte at når spillerne er 16/17 år så er dette endret eller snudd på hodet.  Da er det viktig at ALLE har fått et tilbud om mye og god trening hele veien!

Spillerundersøkelsen behøver ikke være årlig, men kan gjentas ved viktige endringer i sammensetning av årsklasser og lag – typisk ved overgang til Ungdomsfotball og overgang til juniorspill.

Årsklassene har ofte laget sine egne Spillerundersøkelser, men det finnes noen som kan benyttes som utgangspunkt på Sportsutvalgets hjemmeside.

7        TURNERINGER OG CUP’ER

7.1      Generelt

Turneringer og Cup’er er for mange en stor motivasjonsfaktor!  Her er det masse ballspill konsentrert om en helg – kanskje kombinert med en liten reise for de eldre årgangene.

Sportsplanen gir felles retningslinjer for deltagelse i Cup’er og Turneringer.  Spesielt er dette viktig i Barnefotballen fordi spriket i målsetning, ferdigheter og evne/vilje til å ”satse” -  både tid og økonomi - raskt skaper skiller innen årsklassen eller mellom årsklasser.  Dette er ikke ønskelig. 

Det er heller ikke noe sportslig argument for at ikke cup’er i Norge/nærområdet skal kunne gi et like stort utbytte både sportslig og sosialt som utenladscup’er.

For sportslig utvikling gjelder at «Trening er viktigere enn Seriespill og Seriespill er viktigere enn Cup’er».  I Haslum skal derfor Cup’er/turneringer primært være en mulighet til å kombinere sosialt samhold og sportslige utfordringer på tvers av lag og årsklasser.

7.2      NIF’s bestemmelser om barneidrett og reiser

I Norges Idrettsforbunds reglement er aldersgrensen satt til 11 år for deltagelse i konkurranser utenfor egen region.  Disse gjelder også fotball og skal følges av alle lag i Haslum Fotball.

a)           Barn kan delta i lokale konkurranser og idrettsarrangement fra det året de fyller 6 år og først og fremst i egen klubb.

b)           Barn kan delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer fra det året de fyller 9 år.

c)           Barn kan fra det året de fyller 11 år delta i åpne konkurranser og idrettsarrangement i Norge, Norden og Barentsregionen.

d)           Barn fra nordiske land og Barentsregionen kan fra det året de fyller 11 år delta på konkurranser og i idrettsarrangementer i Norge.

e)           Det kan benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser for barn fra det året de fyller 11 år, dersom dette er formålstjenlig.

f)            Barn til og med det året det fyller 12 år kan ikke delta i mesterskap som NM, EM, VM og tilsvarende.

g)           Alle barn skal få premie i et idrettsarrangement dersom premiering skjer.

I Haslum IL utvider vi denne betraktningen til også å gjelde treningsopphold/tilsvarende.

7.3      Barnefotballen

I Barnefotballen gjelder følgende for deltagelse i Cup’er og turneringer;

·        Cup/turneringsdeltagelse skal bestemmes og formidles spillere og foreldre i god tid før seriestart

·        Alle skal kunne melde seg på – og i Barnefotballen spiller vi med jevne lag

·        Alle bør reise sammen og bo sammen på cup’en hvis det er en overnattingscup

·        Avvik fra dette KAN UNNTAKSVIS vurderes for 7’er-fotball. Det kan være ønsket å la ett av lagene i en cup spille en årsklasse opp/tilsv. Dette skal da avklares og kommuniseres til foreldre/spillere i god tid før påmelding til Cup’en – og alle inviteres til å vise interesse for å ta utfordringen – gjerne gjennom å delta på ekstratreninger eller annet som krever slik ekstra innsats.  Det skal på forhånd foreligge aksept for et slikt opplegg blant alle foreldrene.

Vi ønsker med dette å unngå uro i spiller og foreldregruppa.  Vi har erfaring for at slike uenigheter kan skade årsklassen i lang tid etterpå – og det er derfor viktig å følge retningslinjene over! Så viktig er ikke Cup eller turneringsdeltagelse!

Aldersgruppene bør delta på 2 lokale Cup’er hvert år i tillegg til en Cup på eget anlegg. 

Dette er det som inngår i klubbens Normalaktivitet og dekkes av Treningskontingenten.

Husk å velge cup’er tidlig (våren) og gi tidlig beskjed til spillere/foreldre slik at de kan holde av tiden. Lån av spillere er vanligvis ikke noe problem på cup’er.  Ha separat påmeldingsrunde til hver cup!

Det vil ofte være hensiktsmessig å danne nye lag for hver cup avhengig av hvem som melder seg på.  Bygg inn fleksibilitet i forventningene til cup’en helt fra starten av.  Så blir det lettere å gjøre justeringene når det hele starter!  Dette krever en del koordinering i årsklassen, men vil gi bedre utbytte for alle på Cup’en.  En hyggelig bieffekt av dette er at man lærer andre spillere/foreldre å kjenne.

·        Hver kamp er kort – og færre (riktig antall) spillere gir mer spilletid[1]

·        Åpner for nye relasjoner mellom spillere/foreldre/trenere

·        Ikke alle kan «akkurat denne helgen» – ikke la det være til hinder for et optimalt utbytte for de som kommer – vær åpen for å tilpasse lag til situasjonen

·        Lag er ikke det viktigste på de laveste årsklassene – spilletid er viktigere

·        La hver cup «leve sitt liv»

Samholdet innen årsklassen kan også styrkes ved å blande lagene litt – lage jevne lag og la spillerne treffe andre spillere de ikke kjenner.  Foreldrene kan på den måten også bli bedre kjent.

De mest aktuelle Cup’ene vil være;

·        Egne Cup'er arrangert av Barnefotballutvalget

·        3vs3-cup

·        Kalvøya Cup

·        Jutul Cup

Der disse cup’ene ikke har klasser for våre spillere (for eksempel 7’er) kan andre cup’er være aktuelle.  Dette kan endre seg fra år til år, og det oppfordres til å bruke Barnefotballutvalget til å dele erfaringer og kunnskap om Cup’er seg imellom. Barnefotballutvalget vil evaluere/diskutere og anbefale Cup’er for hverandre ut fra årsklassenes erfaringer og tilbud. 

Skal man delta på flere Cup’er dekkes dette ikke av Normalaktivitet og må dekkes av deltakerne.  Ofte er dette foreldre som tar med seg «sitt lag» til andre steder (for eksempel «hytta»)– og det er selvsagt helt greit.

”Kortreist Cup” er best! 

Mest mulig tid på banen – minst mulig i bil!

 

Når spillerne er 11 år (dvs. spiller 7’er) kan det være aktuelt å reise på Sommerland Cup (Bø i Telemark) og Norway Cup. 

Sommarland Cup spilles i juni på gress (også for 11’er) og klubben dekker lagpåmeldingen innenfor rammen av 2 cup’er.  Kombinasjonen med besøk i Bø Sommerland gir cup’en en fin sosial profil spesielt hvis været spiller på lag.

Norway Cup vil tilby spillerne i disse årsklassene 6 kamper fordelt over Norway Cup-uken (har ikke sluttspill/tabeller).  Påmelding i mars.  Dette er en dyr Cup å delta i og spilles i ferien (månedsskiftet juli/august).  Årgangene må derfor sikre seg at spillere kan stille og ikke melde på for mange lag.  Det er lang tid mellom påmelding og turnering, så her må det koordineres godt. 

For de som deltar er Norway Cup et hyggelig ”must” – spesielt i de yngre årsklassene!  Avhengig av situasjonen KAN Norway Cup komme i tillegg til 2 lokale cup’er – etter avgjørelse av Daglig Leder og basert innspill i Årsplan fra Årsklassen.

7.4      Ungdomsfotballen

Det er en rekke turneringer i både lokalområdet og i noenlunde nærhet som tilbys.  Det er viktig at lederne/trenerne i årsklassene setter seg sammen i januar/februar og setter opp Årsplanen der også ønskede Cup’er skal spilles inn.   Spesielt må man se på Satsnings-Cup’er og Sosial-Cup’er som midler til enten spillerutvikling og det å vise seg fram – og det å benytte disse til å sveise årsklassen/ treningsgruppen/laget sammen.

Ofte er det lett å finne satsnings-cup’er der man drar med det beste laget for å vinne.  Værre er det å velge de sosial-cup’ene der man kanskje blir enige om å blande lagene (like gode) og kun delta for å ha det gøy, eller drar med alle lagene, men med ulike ambisjoner!  Likevel er det viktig å gjøre denne jobben med å velge cup’er for HELE årsklassen – slik at alle får den oppturen som en skikkelig cup/turnering er.

Aktuelle Cup’er de senere årene;

·        Nørrhalne Cup (Danmark) – mai/juni

·        Sommarland Cup (Bø i Telemark) – mest for 13/14-årsklassen (doble årsklasser i turneringen)

·        Norway Cup (Oslo) – juli/august

·        Dana Cup (Danmark) – august – uken før Norway Cup

·        Sandar Cup (Sandefjord) – uken etter Norway Cup

Det er også interessante Cuper på Hamar og i ikke altfor lang reiseavstand i selve seriesesongen.

Som en avslutning på sesongen kan man også vurdere å dra til Danmark på Høst-Cup.  Det er flere aktuelle Cup’er i oktober som alle kan være et sosialt og sportslig punktum på seriesesongen.

Gutteutvalget/Jenteutvalget er steder der Cup-erfaringer kan deles og være til hjelp for andre årsklasser.

Avhengig av hvilken sosial profil man velger på Cup-deltagelsen og hvor stor deltagelse det er fra årsklassen, vil lagene enten telle dette som Cup’er dekket av Treningskontingent eller betale gjennom innbetaling fra de som deltar.  Klubben dekker uansett kun lagpåmeldingen.

7.5      Adidas Cup og OBOS Cup

Begge turneringene har påmelding tidlig på våren – Årsklassekoordinator må si fra til Daglig Leder at man ønsker å delta, og påse at det blir gjort iht. ønsker.

Adidas Cup er uoffisielt Norgesmesterskap for aldersbestemte lag.  Her deltar man kun med ett lag i årgangen, og man vil møte tøffe motstandere – ofte på bortebane for de som går videre (f.eks. Kristiansand osv..).  Man bør derfor være sikker på at man ønsker å sette av tid til dette. 

Innledende gruppespill faller også sammen med første halvår i seriesesongen der satsningslagene våre også ofte spiller OBOS Cup, deltar på lokale Cup’er/turneringer osv. i tillegg til seriespill.  Det må derfor være god bredde i spillerstallen for å kunne ha utbytte av disse kampene.

OBOS Cup er et Oslomesterskap og spilles som en utslagningscup gjennom sesongen.  Man møter kun lokale lag og hver klubb kan kun stille med ett lag.  De fleste Haslum-årsklasser deltar i OBOS Cup.  

Deltagelse i disse turneringene (ett lag per årgang) dekkes av treningskontingenten.

8        Spillerutvikling

8.1      Målsetning med Spillerutvikling

Spillerutvikling er å tilby et tilpasset tilbud til de spillerne som ønsker og trenger flere utfordringer for å ha en ønsket utvikling som fotballspiller.  Som klubb vil Haslum IL forsøke å gi et slikt tilbud innenfor rammen av tilgjengelig ressurser, både på trener- og anleggssiden.

Spillere som får utvikle seg trekker de andre spillerne med seg og vi vil heve det sportslige nivået i hele klubben dersom dette gjøres riktig. 

Selv om spillerutvikling handler om enkeltspillere eller grupper av disse, er det derfor også et generelt tiltak for å styrke kvaliteten alle lag i Haslum Fotball.  Også i Haslum Fotball vil det være spillere som ønsker noe ekstra – og Spillerutviklingstiltakene skal sørge for at de blir i klubben vår og bidrar der i stedet for å skifte klubb.

8.2      Hvordan kan vi drive Spillerutvikling i Haslum Fotball

En vesentlig forutsetning for utvikling er at man tilbyr en riktig kombinasjon av mestring og utfordring.  En spiller skal operere i «flytsonen».  Skal man bli bedre må man utfordres og vi har noen enkle ting som kan tilbys;

·        Ekstra treninger sammen med andre som har samme motivasjon og behov

·        Spille på «ekstralag» i Barnefotballen

·        Hospitere i eldre årgang – eller at jenter trener med gutter i samme årsklasse

Det er alltid treningene som er basis for spillerutviklingen i barne- og ungdomsfotballen– ikke kampen.  Kamper er viktig for motivasjon, men det er hva vi gjør med treningstilbudet som er viktigst.

8.3      Hospitering – hva er det?

Hospitering er å drive sportslig aktivitet på et høyere sportslig nivå, ut over det ordinære tilbudet i sin egen årsklasse/treningsgruppe over tid.   Hospiteringen kan skje ved at man

Generelt har vi i Haslum Fotball erfart at all hospitering bør skje med utgangspunkt i egen årsklasse – dvs. at vi ikke flytter en spiller opp en årsklasse permanent annet enn i helt spesielle tilfeller.  Det henger sammen med viktigheten av den sosiale tilhørigheten, og at spilleren senere kan møte sportslig motgang og tilhørigheten i egen årgang kan da være viktig å falle tilbake på.

Vi ønsker også at gode spillere skal bidra i kamper/treninger i egen årgang for å heve kvaliteten gjennom såkalt «mesterlæring», dvs. at de bidrar til å utfordre ferdighetene til de andre i årgangen/ treningsgruppen på en positiv måte.

Å «låne en spiller til kamp på et bedre lag» er ikke hospitering.  Men – det kan være en god motivasjon for den enkelte spilleren – og det kan skje med ulike mellomrom. 

At man trener med en årgang eldre (evt. jenter på guttelag) enn egen over tid (dvs. hospiterer), betyr også at man skal kunne spille kamper for denne årgangen.  Det forutsetter at treningen foregår over tid – og at spilleren er kvalifisert på linje med de andre i egen årgang. 

Treneren skal være oppmerksom på problemstillinger som kan oppstå dersom for mange hospitanter tas med på kamp.  Da er det bedre at disse rullerer og i tillegg spiller på eget lag (hvor de selvsagt også trener).  For eksempel å begrense uttaket til 3 i en tropp til en 11’er-kamp.


Følgende regler gjelder for hospitering:

Et trygt og godt sosialt nettverk rundt spilleren og årgangene letter alle forhold knyttet til hospitering vesentlig – og gir derfor best uttelling sportslig.

9        Differensiering

Det er alltid treningsarenaen som er utviklingsarena.  Det betyr at det er der det er viktigst å differensiere slik at alle opplever utfordringer og mestring (flytsone). 

I Barnefotballen håndterer vi dette ved å

·        Dele inn treningene slik at de som er mest lik i ferdighet og motivasjon gjør øvelser samtidig – uten at dette «bekjentgjøres» på noen vis

·        Når alle spillere kjører samme øvelser, utfordres de bedre gruppene ved at det legges inn begresninger i form av mindre mål, færre berøringer, bruk av høyre/venstre fot osv.

·        Danner jevne lag i serie, men etablerer «ekstratilbud» til de som vil ha mer.

 

I Ungdomsfotballen

·        Danner vi treningsgrupper innen eller mellom årganger (her må man gjøre en årlig vurdering) som over lengre tid samler spillere med samme motivasjon og ferdigheter

·        Danner vi lag som gir alle spillere mest mulig spilletid – og ser gjerne om det er andre årganger man kan danne lag sammen med for å få dette til

·        Ser vi at om spriket i kvalitet på spillere i laget er stort, vil det oftere bli mindre spilletid på noen spillere enn andre – differensiering betyr også å gi et tilbud på alles nivå slik at flest mulig får spilt mest mulig i hver kamp

All differensiering er utfordrende.  Skal dette fungere må man søke å danne gode sosiale nettverk på tvers av treningsgrupper og lag.  Da kan man også lettere glede seg over andres fremgang.  Her er Årsklassekoordinatorer og foreldre viktige ressurser. Vi ser at sportslig fremgang er størst der det sosiale foreldreengasjementet er størst rundt lagene.  Klubben ved trenere fokuserer på det sportslige.

Ingen år er like – så det er viktig at årgangene sammen med Sportsutvalg/Jente- og Gutteutvalg vurderer treningsgruppe- og lagdannelse i god tid før innesesong og seriesesong.

10   Trenere og trenerutdanning

10.1  Basis for trenerjobben

Trenerens viktigste oppgave er å drive en sunn og god aktivitet der alle spillere i gruppen, både sportslig og sosialt.  Trenere som ikke holder sportslig mål, eller gjennom sin oppførsel skaper dårlig stemning i spillergruppen, kan bli bedt om å endre adferd eller avslutte sitt engasjement.  Dette gjelder også foreldretrenere på alle nivå.

Dette er nødvendig fordi man ikke kan ha en sportslig utvikling i et dårlig miljø.  Samtidig er det ikke trenerens oppgave å skape noe sosialt miljø utover treningene.  Dette må foreldregruppen sammen med lagledere og koordinatorer ta hånd om.  I Haslum Fotball har vi erfart at de årgangene der det er stort foreldreengasjement og godt sosialt miljø utenfor banen/treningsfeltet, der er den sportslige utviklingen størst!

Treneren skal være et forbilde. Han skal bruke treningstøy på treningene og helst klubbens eget der dette er tilgjengelig. 

I Haslum Fotball coach’er trenerne uten å bruke ordet «ikke».  Vi forteller hva spilleren SKAL – i stedet for hva han IKKE SKAL.

Da må treneren vite mer – og den kunnskapen tilegnes først og fremst gjennom erfaring og NFF’s trenerkurs.  Klubbens mulighet til å følge opp hver trener/årgang gjennom året er svært begrenset.

10.2  Trenerutdanning

Trenerutdanning gis gjennom å ta NFF’s Grasrottrenerkurs.  Gjennom 4 Delkurs vil treneren her få kunnskap om tankesett hos spillere i ulike årganger – og ikke minst hvordan man velger øvelser som passer de ulike aldre og ferdighetsnivå.   Haslum Fotball vil tilby kursene gratis til våre trenere enten hos våre naboklubber eller på eget anlegg.

Haslum Fotball er avhengig av foreldrene som trenere på de lavere årsklasser - og som hjelpetrenere på førstelag/trenere på breddelag på ungdomstrinnet. Av ulike grunner ønsker klubben å benytte ansatte Hovedtrenere uten direkte tilknytning til spillerne for Satsningsgrupper/førstelag i Ungdomsfotballen.

Foreldre har ofte begrenset tid til både trening og kursing. Klubbens progresjon i trenerutdanningen tar hensyn til dette. Med utgangspunkt i en målrettet trenerutdanning vil kvaliteten heves og spillerne (og trenerne) få mere glede av fotballen. Når vi fordeler kursene over lengre tid skylder trenerne spillerne sine å ta disse kursene – det fortjener de.

Motivasjon: Vil man være trener og ønsker å sette av 2-3 dager i uka til trening/kamper med spillerne er det rimelig av klubben å forvente prioritering av 16 kvelder over 4-5 år til å få Trener 1-kompetanse.

Trener alle fotballag:                    Minimum Delkurs 1

Trener av lag fra 8 år:                   Delkurs 1 og Delkurs 2

Trener av lag fra 10 år:                 Delkurs 3

Trener fra 11 år:                             Delkurs 4

Det forventes at trenere viser vilje til å følge de kurs som tilbys.  Det er en egen kveld om bruk av keeper i treningsarbeidet i Delkurs 2 og 4.  Alle trenere bør også ta Klubbdommerkurs (avholdes hver vår på vårt eget anlegg) for å være sikker i sin opptreden både mot dommer og egne og andre lags spillere/lagledere.

10.3  Treneransettelser

Det er Daglig Leder som er ansvarlig for ansettelse av trenere der dette er aktuelt. Ingen trener ansettes uten at Sportsutvalget er enige i ansettelsen/rammen for engasjementet. Daglig Leder ansetter trenere innenfor et budsjett som defineres av Fotballstyret. På denne måten er også Styret med og definerer rammen for den sportslige satsingen.

Trenere som ikke har holdninger eller driver treningsgjerningen på en måte som er i konflikt med hva som oppfattes å være Haslum Fotballs standard, kan fratas trenergjerningen etter styrebestemmelse eller Daglig leder (for de yngre trenerne).  Normalt gis det advarsler og kalles inn til møter før dette skjer.

Alle treneransettelser forutsetter at prosess om Politiattest er startet og at attest foreligger kort tid etter ansettelsen.

10.4  Krav til trenere i Barnefotballen (7-12 år)

I Barnefotballen 7-12 år baseres treneransvaret på rekruttering fra foreldregruppen. Det er flere trenere i hvert alderstrinn og en av disse bør være Hovedtrener. 

Trenerens "tjenestevei" i barne- og ungdomsfotballen er Sportslig leder eller Klubbtrenere ansatt for å følge opp trenere på feltet (Trenerkoordinator/Trenerveileder/Klubbtrener/Sportsadministrator). Treneren må sette seg godt inn i Sportsplanen for aldersbestemt fotball i Haslum IL Fotball.

·                 Trenere i barnefotball rekrutteres fra foreldregruppen

·                 Trener møter alltid i treningsklær til hver trening.

·                 Treneren skal alltid ha en plan klar for hver trening – med tema og øvelser

·                 Treneren er ansvarlig for at utstyr til å gjennomføre treningen er tilstede – selv om han ikke selv tar det med/oppbevarer det – mangler meddeles til Årsklassekoordinator som tar det opp med Klubben

·                 Trenerne skal møte i klubbens trenermøter for barnefotballen

·                 Minst en av trenerne i 12-års-klassen deltar i tilsvarende trenermøter for ungdomsfotballen. Dette for å være forberedt på overgangen til ungdomsfotballen og informere om situasjonen i egen årgang

·                 Trenere skal hele tiden forbedre seg gjennom å delta på de kurs som tilbys i klubben 

·                 Sportsplanen definerer mål for trenerkurs for alle trenere. Alle trenere i barnefotballen må ta NFFs første delkurs for barnefotballen. Flest mulig bør fullføre de 4 delkursene  

·                 Treneren rapporterer og diskuterer sportslige forhold med Sportslig leder/Sportsadministrator

·                 I årsklassene 11 og 12 år, skal trenerne møtes for å diskutere samarbeidsløsninger på tvers av skoler/klasser/treningsgrupper 

·                 Foreldre i trenerroller må evalueres mot slutten av barnefotballperioden.  Da skal klubben sammen med årgangen kartlegge både behov og muligheter med tanke på trenerteamene i ungdomsfotballen.

·                 En klok måte å organisere årgangens treninger på, er at Hovedtrener lar de andre trenerne ta ansvar for å utarbeide en øktplan for hver trening og dele denne med de andre trenerne i forkant (for eksempel gjennom www.Treningsøkta.no ).  Ansvaret kan gå på omgang.

 

Før eventuelt trenerengasjement må klubben klargjøre med den aktuelle trener:

·        Informere om klubbens Sportsplan – denne ligger på klubbens hjemmeside

·        Skal benyttes som underlag for all aktivitet i klubben

·        Klubbens sportslige mål for den aldersbestemte gruppe vedkommende skal trene.

·        Gjøres oppmerksom på øvingsbanken i www.treningsøkta.no og bruke denne til å velge tilpassede øvelser for sin årgang

·        Følge klubbens Utviklingsplan (i Treninsgøkta)

·        Støtte opp under årgangens årsplan (målsetning) hvis denne er laget

·        Den aktuelle treners behov for egenutvikling, kurs, treningstidspunkt, begrensninger og krav i forhold til klubben

10.5  Krav til trenere i Ungdomsfotballen (13 år og eldre)

I ungdomsfotballen er det ønskelig at trenerne er ansatt av klubben.  Foreldretrenere som har kvalitet, lyst og tid til å delta i lagenes sportslige aktivitet er fortsatt velkommen, men helst da som hjelpetrenere. 

For å kunne fylle rollen som trener i ungdomsfotballen er det ønskelig at følgende krav er oppfylt;

·        Skal ha NFF Grasrottrener kompetanse (alle 4 Delkurs) – eller være i ferd med å ta disse

·        Skal være villig til å vedlikeholde/utvide denne kompetansen gjennom

§  Å delta på trenerkurs som arrangeres i klubben/kretsen

§  Å friske opp gjennom å ta enkeltkurs i NFF Grasrottrener på nytt

§  Å delta på Trenermøter i klubben for å påvirke og bringe egen erfaring inn i klubbens sportslige aktivitet og samtidig lære av andre trenere i klubben

·        Klubben knytter en eller flere hjelpetrenere til årgangen og som sikrer at aktiviteten drives på like høyt nivå om Hovedtrener må stå over trening pga. sykdom/reiser el.l.

 

10.5.1   Arbeidsoppgaver Hovedtrener Ungdomsfotball

Hovedtrener

Hovedtrener m/hjelpetrener (1.lag) skal

11   Dommere og dommerutdanning

11.1  Klubbdømming

·        Klubbdommerne er godt mottatt hos spillere/trenere i kamper i Barnefotballen! Mye bedre enn "mor og far" som dommer

·        Klubbdømming er en lavterskel inkluderende aktivitet – der alle spillere kan delta

·        Klubbdømmingen knytter spillerne til klubben som bidragsytere – og de stiller gjerne opp som dommere i våre egne Cup'er

·        Klubbdommerne er gode rekrutter til videre Rekruttdommerkurs (11'er-dømming)

·        Spillerne får erfaring fra dommerrolle – også i egne kamper

·        Klubbdommerrollen er allment utviklende for spillerne – de må vise seg, ta avgjørelser, av og til tåle kritikk – og håndtere autoritet

·        Klubbdømmingen har et økonomisk insitament – som vi også finner i annen aktivitet i klubben for de yngste. Å tjene noen slanter på å gi noe tilbake til klubben er bedre enn å "tjene dem i kassa på Rimi.." – uten at de ekskluderer begge deler

Klubben skal ha en egen Klubbdommerkoordinator som

·        Setter opp Klubbdommerkurs

·        Holder oversikt over alle klubbdommere

·        Setter opp Klubbdommere mot kamper

·        Oppdaterer kampoversikter – og flyttinger

·        Sørger for at fløyter, Kamprapporter og annet er tilgjengelig og håndtert (normalt i kiosken på Haslumbanen)

·        Sørger for at Kioskansvarlig har kunnskap/oversikt over betalingen av Klubbdommerne

Klubbdommerne kompenseres for hver kamp. Satsene reguleres av og til. I 2018 er satsene;

·        150,- for en 5'er-kamp

·        200,- for en 7'er-kamp

11.2  11-er dommere

Dommere til 11'er er en ressurs for klubben.

·        For å ha dommere tilgjengelig i egne turneringer

·        For å ha dommere tilgjengelig til kamper i serie som ikke settes opp med dommere fra kretsen

·        For å gi et alternativt utviklingsspor for spillerne i klubben

Økonomisk er 11'er-dommere en ressurs for klubben idet man skal ha et antall dommere i forhold til antall lag man stiller i Ungdomsfotballen og eldre. 6 lag krever 1 dommer. For hver dommer mindre enn kravet gis man en bot (ca 5 000,-) og for hver dommer mer enn dette får klubben en kompensasjon i samme størrelse.

Klubben driver derfor aktiv rekruttering av 11-er dommere. Dette skjer gjennom

·        Klubbdømming – utdanning av Klubbdommere til dommere for Barnefotballen i Haslum IL

·        Henvendelser til spillere i eldre Ungdoms- og juniorfotball

·        Dekning av utgifter for Rekrutteringsdommerkurs

o   Oslos Fotballkrets' kurs (normalt januar til mars hvert år)

o   Norway Cup (månedsskifte juli/august hvert år)

·        Utstyrspakke til nye dommere

o   Stor for de som dømmer i kretssystemet

o   En mindre kompensasjon for hvert år de fortsetter å dømme for kretsen (rekvisisjon utstyr hos Torshov for gitt beløp)

o   Liten engangspakke for de som kun vil dømme i klubben

Haslum har med disse tiltakene vært flik å rekruttere nye dommere og dette er det viktig at vi fortsetter med. Ansvarlig pådriver for dette er Dommeransvarlig i klubben.

Kompensasjon for 11'er-dommere avgjøres av hvilket nivå kampen spilles på. Dette er satser satt opp av Oslo Fotballkrets (og Norges Fotballforbund) og vil finnes på OFK's hjemmesider og klubbens Dommersider.

12   Kurs for Lagledere og støttespillere

12.1  ABC Lagleder Barn

Med ujevne mellomrom avholdes Laglederkurs Barnefotball i Haslum IL. Dette kurset tilpasses situasjonen i klubben, men er basert på det offisielle kurset ABC Laglederkurs Barn. Mens kjernen er fast er det en mulighet til å informere Lagledere i klubben om hvordan Haslum IL Fotball er organisert og hva som gjelder i vår klubb rundt avvikling av kamper osv.

I tillegg blir det alltid masse fine diskusjoner som laglederne/ÅK'ene tar med seg videre i sitt virke i klubben. Forutsetningen for et vellykket kurs er at kursholder er fra klubben. De siste gangene dette er holdt har det vært Sportslig Leder (kursansvarlig) og Leder BFU som har ledet kurset/diskusjonen.

Henvendelser/ønsker om kurs fra klubbens egne, gjøres til Sportslig leder og/eller  Utdanningsansvarlig. Utdanningsansvarlige gjør avtale om kurs med OFK's utdanningsansvarlige slik at registrering av deltagere blir gjort riktig.

12.2  ABC Lagleder Ungdom

Dette kurset er avholdt i klubben et par ganger. Det tar for seg mye av reglementene rundt gjennomføring av kamper i Ungdomsfotball og eldre. De kursene vi har hatt er holdt av Oslo Fotballkrets og fokuserer i overkant mye på regler knyttet til senior/høyere divisjons spill. En enklere variant kan tenkes gjennomført etter samtale med kursholder i forkant.

Med en tilpasning til Haslum Fotball (f.eks. ved at en klubbrepresentant er til stede) og smalere fokus mot det som er relevant for våre lag, vil gjøre kurset høyst relevant. Henvendelser/ønsker om kurs fra klubbens egne, gjøres til Sportslig leder og/eller Utdanningsansvarlig. Utdanningsansvarlige gjør avtale om kurs med OFK's utdanningsansvarlige slik at registrering av deltagere blir gjort riktig.

13   Støttespillere til årganger og lag

Årsklassekoordinator (egen instruks utarbeidet på klubbnivå)

Lagleder 1. lag/2.lag

Skal forsøke å være med på kamper og sørger for at noen tar rollen når han/hun ikke kan dra selv. 

Lagleder skal

Foreldregruppe

14   ØVELSER & TRENINGSTIPS

14.1  Øvelser

I Haslum Fotball ønsker vi at flest mulig skal ta i bruk Treningsøkta, et nettbasert verktøy for organisering og planlegging av fotballaktivitet.   Her finner man godt organiserte øvelser med video og treningsmomenter sortert etter tema og årsklasse.  Disse kan enkelt velges inn i øktplaner og deles med andre trenere og spillere.  Det er også mulig å legge til egne øvelser. (www.treningsokta.no ).

Adgang til Treningsøkta fås ved henvendelse til klubbens administrasjon eller Sportslig Leder. Treningsøkta inneholder øvelser med video og momenter for ulike aldersklasser og ferdigheter.

I utgangspunktet har klubben kopiert NFF’s Utviklingsplan inn i sin egen Utviklingsplan.   Haslum Fotball kan over tid utvikle sin egen Utviklingsplan i Treningsøkta. Den vil da basere seg på øvelser fra NFF's utviklingsplan og andre kilder. (S2S, egenutviklede eller Telenor X-tra for eksempel).

Til støtte for trenere i Barnefotballen har Haslum IL utarbeidet en samling av øvelser som ligger på nettsidene til Sportsutvalget.  Øvelsene kan også tas inn i Ungdomsfotballen.  Dette er øvelser som er hentet fra ulike NFF-kurs.

Det er også viktig at trenerne tar notater og skriver ned øvelser som brukes på NFFs kurse for egen del.   Med utgangspunkt i disse kursene vil trenere få materiell til støtte for eget treningsarbeid. 

For keepertrening kan boken ”God i Mål” av Ola By Rise være et sted å begynne (kan bestilles på NFFs hjemmesider).   Bruk av keepere i treningsarbeidet er også med i NFF’s kurs for barne- og ungdomsfotball fotball. Treneren kan også legge inn øvelser fra NFF`s ferdighetsmerkeprøver som ledd i den teknisk treningen i enkelte treningsøkter gjennom sesongen.

For spillerutvikling i alle aldre er det mye tips og øvelser å hente fra DVD’ene som selges av Coerver Training.  Haslum Fotball har benyttet egne instruktører eller kjørt ferdighetstreninger basert på disse prinsippene med meget gode resultat.  Se www.coerver.com for videosnutter, øvelser og kjøp av DVD’er.

14.2  Skadeforebygging

Vi vet at mange spillere sliter med skader i overgangen til – og rett etter starten i - Ungdomsfotballen.  Ofte kan spillere være borte fra idrett i ukesvis.  Dette skjer både fordi man øker bruk av fysisk krevende bevegelser (større ball, større fart, lengre avstander og mer muskler), og fordi kroppen vokser/endres.

En viktig serie av øvelser for skadeforebyggende trening finner man på http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/  og www.skadefri.no    

For noen vil også nedlastingen av  app’en «Get Set – train smarter» (iOS/android) være til hjelp for å lære mer om skadeforbygging og avhjelpe spesifikke problemer.  Norges idrettshøyskole er hovedbidragsyter tilSkadefri og en av flere som står bak Get Set app’en.

Øvelsene kan motvirke skader ved å trene muskler og bruken av kroppen før den belastende delen av treningen/kampen begynner!  De er også velegnet som del av vanlig oppvarming.

15   UTDANNINGSPLAN

15.1  Utviklingsplan

Målet er at Haslum Fotball etterhvert kan utarbeide en Utviklingsplan.  Utviklingsplanen er et sett med ”standardøvelser” for hver årsklasse som kan gå igjen i treningsarbeidet. 

Utviklingsplanen vil knyttes til alder og kjente TEMA.  Utviklingsplanen skal utvikles og ligge i Treningsøkta.  Den vil baseres på NFF’s Utviklingsplan og skal være til hjelp for trenere så vel som spillere (som også kan få tilgang til Treningsøkta).    

Utviklingsplanen vil være en del av kvalitetssikringen av treningsarbeidet i klubben.

Det er et mål at Utviklingsplanen ikke inneholder for mange øvelser.  Ved å velge et mindre sett med øvelser for hvert tema, kan trenere og spillere ha mer effektive treninger med stor gjenkjenning fra gang til gang – og ved for eksempel hospitering/sammenslåing av årganger. 

Ofte vil gode øvelser kunne utvikles med begrensninger og nye treningsmoment ettersom spillerens kvaliteter forbedres.

15.2  Bruk av plan for aktivitet

I det følgende beskrives sportslige målsetninger på vei mot seniorfotball.  Det er selvsagt mulig for trenere å utvide målsetningen for aktiviteten, men planen viser også at man kan tillate seg å bruke litt tid på hvert nivå fordi de ulike ferdighetene bygger på hverandre.

Spesielt viktig er det å huske på at spillernes motoriske gullalder er 9-12 år.  Det er da alle de enkle ”lukkede ferdighetene”/teknikken skal trenes inn.  Det er disse som skal unyttes automatisk og uten å tenke når spillerne blir eldre. 

Relasjonelle ferdigheter, ”åpne ferdigheter” som innebærer større grad av valg kombinert med teknikk/utførelse vil komme automatisk når teknikken sitter bedre.  Derfor ser man lite av spesifikk trening på slike ferdigheter før vi snakker om spillere i 15/16-årsklassen og eldre.  Har man slurvet i den perioden teknikken skulle læres, er man alltid begrenset i de valgene man skal/bør gjøre når man blir eldre.  Derfor er teknikkfokus veldig viktig for de yngre spillerne.

For de eldste er listen over mulige ferdigheter veldig omfattende.  De blir derfor å betrakte som utgangspunkt for TEMA-treninger.  Så kan treneren velge TEMA ut fra de behov laget har. 

Klarer man å bli veldig god på en del ting er det lettere å utnytte dette i spill senere enn om man kan en hel masse halvveis.  Valg av TEMA og antall repetisjoner innen hvert TEMA overlater vi til treneren og vil avhenge av hvilken gruppe (satsnings-/bredde) han trener.

15.3  Ungdomsfotballen – Satsnings-/Breddegrupper

Overgangen til Ungdomsfotballen er en stor overgang både for spillere og foreldre.  Det er derfor viktig at Klubben tidlig informerer spillerne/foreldrene om hvilke ”regler” som gjelder når denne overgangen kommer.  Det vil være naturlig å ha et Foreldremøte om dette tidlig på høsten før sesongslutt 7’er.  Dette for å kunne starte vintersesongen raskt og med de forutsetninger som ligger til grunn for det som kommer.

I Ungdomsfotballen vil forskjellen på de som vil bli veldig gode og de som ikke synes akkurat det er så viktig – bli veldig synlig.  Det er ikke fair overfor de som vil bli gode at de må spille på lag med de som ikke bryr seg.  Det er også slik at spillere som er veldig gode, ikke slipper de som er mye dårligere til og dermed ikke gir dem en mulighet til å ta ansvar og utvikle seg.  All erfaring sier derfor at man må dele inn treninger og lag slik at man har mest mulig homogene grupper både holdnings- og interessemessig.

Andre steder i Sportsplan vil det bli skrevet om Treningsgrupper, Hospitering, Kamparena osv.   Her nevnes kun kort prinsippene knyttet til inndelingen i Satsnings- og Breddegrupper. 

Det vil være ulike behov for spillere i Satningsgruppe og Breddegruppe.

 

I Satsningsgruppen skal man lære spillerne

 

I Breddegruppen skal man helst kjøre de fleste øvelsene som benyttes i Satsningsgruppen slik at spillerne har mulighet til å utvikle seg på samme måte.  Dog er antall repetisjoner er lavere – og kravene til detaljert utførelse lavere.  Øvelsene tas tidligere inn i heløvelse/spilløvelser og bidrar til å holde ”GØY-faktoren” høyt i treningen.

En god utførelse én gang i kamp eller på trening er bare det; en god utførelse.  En ferdighet er når man gjør dette ofte både i kamp og på trening.  Dette krever mange repetisjoner i treningssituasjonen.  De som velger Breddegruppe er normalt mindre motivert for mange repetisjoner og ønsker mer spill.  Trenerens utfordring er derfor å bringe ferdighetene inn i spilløvelser som også er gøy for spilleren.  Gjennom de ulike modulene i Trener C-utdannelsen vil man lære å overføre teknikk og ferdigheter inn i spilløvelser som er mer relevant til kampsituasjon.  Ofte oppfattes dette også meget positivt av spillerne.

Det er derfor viktig at foreldretrenerne som skal ha treningsansvar for Breddegruppene har gjennomført Trener 1-kurs og forstår disse sammenhengene.

Overgangen og valget av Satsning-/Breddegruppe må baseres på at spilleren forstår hva som skiller de to – både med hensyn på innsats og fotballferdigheter.   Spillerundersøkelse må gjøres på høsten før 11’er-spill begynner og sammen med denne bør trener sjekke at ambisjon står i forhold til ferdighet/innsats slik at det endelige valget er riktig for spilleren.  Men – i utgangspunktet er valget spillerens valg!

I Ungdomsfotballen kan man også komme inn i nye situasjoner for treneren.  Ikke bare har man et sprik i ambisjon/ferdighet, men også sosiale faktorer kan komme sterkere til uttrykk.

 

På dette alderstrinnet er det mange spillere som har store ambisjoner. Disse går i retning av å komme fortest mulig på A-laget, å komme på landslaget eller sågar å bli profesjonell. Problemet ligger ofte i at spillerne har et lite bevisst forhold til hva som kreves for å nå slike mål. Her må trenerne være veiledere.
De holdninger en ønsker å prioritere i smågutt-/jentealderen går i store trekk ut på å få spillerne til å føle et ansvar for at en gruppe skal fungere sosialt på trenings- og kamparenen.  I denne alderen vil det også i takt med spillernes mentale utvikling, være naturlig å dreie det holdningsskapende arbeid noe mer over mot det å prestere – kvalitet.  Derfor vil holdninger i forbindelse med/til trening og kamp være sentrale.

Den psykologiske drivkraften bak inndeling i Satsnings- og Breddegrupper kalles ”flytsone”-teori.  Den sier at alle har best utvikling dersom man jobber akkurat på det nivået man har ferdigheter/kvaliteter nok, men samtidig hele tiden utfordres utover dette.   Dersom et lag/treningsgruppe har for stort sprik i ferdighet vil det uansett være noen som ikke utfordres (og stagnerer) eller utfordres utover det de kan håndtere (utrygghet og mistrivsel).

Gjennom Satsnings-/Breddegrupper – og siden Treningsgrupper – kan man gi flere at tilbud som ligger riktig for deres individuelle flytsone.   Siden fotball er et lagspill er også gruppens homogenitet viktig for å få maksimalt ut av dette.

Ofte er Breddegruppene naturlig mer knyttet gjennom sosiale bånd enn Satsningsgruppene.  Dette kan påvirke inndeling i Treningsgrupper og lag. 

 

 

Figur 5  Flytsonen påvirker utvikling i trening/kamp, men også trivsel/vilje til å fortsette med fotball

 


 

16   Overordnet Utdanningsplan for årgangene

16.1  Knøtt (6-8 år)

16.1.1   Mål for treningen

I denne aldersklassen skal følgende vektlegges:

16.1.2   Treninger/kamper

Aldersgruppen bør ha 1 organisert trening pr. uke – også om vinteren!  Utover dette er det fint om foreldre/trenere inviterer til en ekstra (frivillig) trening – kanskje med fokus på spill – kanskje møtes fast på kunstgresset på lørdag?.

16.1.3   Trenere og lagledere

Trenere og lagledere skal

16.1.4   Seriespill

16.1.5   Aktiviteter på trening

16.2  Lillegutt/-jente 8-10 år

16.2.1   Mål for treningen

I tillegg til punktene under foregående aldersgruppe bør følgende vektlegges:

16.2.2   Treninger/kamper

Det er fint dersom trenere/foreldre tar initiativ til en frivillig trening – for eksempel på Kunstgresset i helgene.  Her kan man trene på ekstrating – eller bare spille fotball. Fokus på GØY med fotball!

16.2.3   Seriespill

 

Husk at påmelding til seriespill gjøres på våren (medio februar) – ta kontakt med Daglig Leder i klubben om påmelding av lag.  Husk at hvert lag skal ha en lagleder.

16.2.4   Aktiviteter på trening

Fokus på Individuell ballbehandling!

Individuelle og parvise øvelser med:

Spill og leker rettet mot teknikker

Spille sammen med

Spille mot

16.3  Lillegutt/-jente 10-12 år 

16.3.1   Mål for treningen

I denne aldersgruppen må følgende aktivitetene prioritere:

 

Det skal i tillegg arbeides med å identifisere/motivere keepere.  Klubben trenger gode keepere i 11’er – de må begynne keeper-treningen i 7’er tiden.  Kan flere dele på jobben er det fint.  Mhp spilletid kan keepere få spille noe mer i den andre omgangen dersom de har lyst – her får trener være motivator.

I kamper skal vi fortsatt ha rotasjon på plasser – men fokusere på at man holder plassen i laget, dvs. tilvenning til struktur og taktisk instruksjon fra trener.

Det er ikke viktig å vinne fotballkamper i denne årsklassen – det er derfor viktig å unngå topping av lag i kamper – alle som møter til en kamp skal spille like mye (her kan Keeper være unntaket)! 

Hver år skal trenerne på initiativ fra Årsklassekoordinator dele inn nye lag.  Laginndeling skal gjøres slik at årsklassen stiller med like gode lag i seriespill. 

16.3.2   Treninger/kamper

Aldersgruppen skal ha 2 organiserte treninger i uken utenfor kampsesongen.

Aldersgruppen skal ha 1 og bør ha 2 organiserte treninger + 1 kamp i uken i kampsesongen.

Det er fint om trenere/foreldre tar initiativ til en frivillig trening – for eksempel på Kunstgresset i helgene.  Her kan man trene på ekstrating – eller bare spille. Fokus på GØY med fotball

16.3.3   Seriespill

 

Husk at påmelding til seriespill gjøres på våren – ta kontakt med Daglig Leder i klubben om påmelding av lag for de yngste

16.3.4   Aktiviteter på trening

Følgende mål bør legges til grunn for opplæringen:

Grunnleggende opplæring i den tekniske del av fotballferdighetene for:

 

Temaer

Disse målene fører til følgende sentrale temaer for aldersgruppen:

 

Taktisk grunnlag for pasningsspill og ballmottak.

 

Taktiske valg for mottaker

16.4  Smågutt/-jente 13 - 14 år

16.4.1   Retningslinjer 

For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres:

 

16.4.2   Treninger/kamper

l. laget bør ha 2 - 3 treninger pr. uke + kamp, og delta på inntil 3 turneringer pr. år.
Øvrige lag bør ha 2 treninger pr. uke + kamp, og delta på inntil 3 turneringer pr. år.
Trenere og lagledere må oppmuntre spillerne til egentrening utenom treningstidene.

16.4.3   Seriespill

 

Husk at påmelding til seriespill gjøres på våren – ta kontakt med Daglig Leder i klubben om påmelding av lag for de yngste

 

16.4.4   Aktiviteter på trening

Følgende fokusområder bør legges til grunn for opplæringen:

 

Tema

Disse målene fører til følgende sentrale temaer for aldersgruppen:

 

Eksempler i angrepsspillet:

 

Eksempler i forsvarsspillet:

 

16.5  Gutt/Jente 15-16 år

16.5.1   Retningslinjer

 

For denne årsklassen må følgende prioriteres:

 

16.5.2   Treninger/kamper/turneringer

 

Ofte vil Breddegruppene være fornøyd med 2 Cup’er/turneringer – men dette må Årsklassen vurdere ut fra situasjonen.

 

16.5.3   Mål for opplæringen

Ferdigheter og samhandling innenfor de tre hovedsituasjonene:

I denne aldersgruppen stilles det større krav til kvalitet i utførelsen av temaer/ferdigheter som:

 

Helhet i spillet
På dette alderstrinnet er det viktig å trene mer i kampsituasjoner enn tidligere, slik at spillerne ser helheten i det som gjøres. Det betyr at en oftere spiller større grupper mot hverandre (opp til 11 mot 11). Spillerne må gjenkjenne situasjonene og problemene i kamp.


Sentrale mål for opplæringen blir å kunne organisere deltakerne i øvinger og spill i mindre og større grupper, for å videreutvikle forståelsen og evnen til å benytte seg effektivt av de mest sentrale ferdighetsmessige og taktiske retningslinjer for god fotball.

Bevisstgjøring    
Konkret vil målet inneholde bevisstgjøring av momenter og rettledning innenfor følgende temaområder:

  1. oppbygging av angrep
  2. skape muligheter for avslutninger
  3. avslutninger
  4. forsvarsspill

 

16.5.4   Temaområder og aktiviteter på trening

Temaområde 1:              Oppbygging av angrep
Helt sentralt i denne fasen av angrepet er god samhandling mellom spillerne i forsvars-, midtbanesonen og frontspillerne (spissene) i angrepssonen.

Viktige momenter for å skape god samhandling:

 
Måten å bygge opp angrep på kan grovt deles i tre:

  1. spille lang pasning på frontspiller høyt oppe på banen i angrepssonen
  2. spille på møtende spiller i midtbanesonen
  3. spille seg ut av forsvarssonen ved korte pasninger og/eller føring gjennom midtbanesonen

 

Temaområde 2:              Skape muligheter for avslutninger
For å skape målsjanser er det nødvendig å bryte gjennom motstanderens forsvar. Gjennombruddsprinsippet står derfor helt sentralt i denne sammenhengen. Andre sentrale prinsipper er bredde og dybde skapt gjennom bevegelse og krydret med improvisasjon.

Ovennevnte prinsipper konkretiseres gjennom viktige momenter innenfor temaene:

 

Skape målsjanser
Andre nødvendige retningslinjer for å skape målsjanser (de er delvis vevd inn ide ovennevnte) er at:

 

Temaområde 3:              Avslutninger
En god avslutning av et angrep bygger i hovedsak på prinsippene bevegelse og dybde.

 

Improvisert samhandling i bevegelsene som:

 

Temaområde 4:          Forsvarsspill
Godt forsvarsspill bygger i hovedvekt på prinsippene

 

Ovennevnte prinsipper konkretiseres gjennom følgende temaer:

 

I tillegg bør spillerne få kjennskap til begreper som f.eks. intervalltrening, aerob trening og anaerob trening.

I denne aldersgruppen må spillerne motiveres til å drive fysisk egentrening utenom fellestreningene, slik at en slipper å bruke tiden på fellestreningene til spesiell utholdenhetstrening. 

I den grad årsklassen ønsker kan man bestille time i Gjønneshallens treningsområder og under veiledning av kyndig voksen kjøre et fysisk/styrke utviklingsprogram.  Dette kan tilbys både Satsningsgruppe og Breddegruppe om ønskelig.  Dette vil ha en kostnad som må avklares med Daglig Leder.


 

16.6  Junior 17-19 år

Det er ikke tatt med egne planer for juniorarbeid eller eldre.  Grunnen til dette er

 

I Haslum IL ønsker vi at så mange skal fullføre juniortiden som mulig.  Det betyr at man kan ha behov for en større oppdeling i grupper enn bare Satsnings- og Breddegrupper.   Første års junior vil ofte ha problem med å kvalifisere seg i en høyeste treningsgruppe, samtidig som det er veldig viktig at de får godt miljø fpr ferdighetsutvikling. Om et år – eller ofte etter bare halvspilt sesong (siden mange av av de eldste juniorene starter studer/drar i militæret) må de ta ansvar og fylle opp klubbens bedre juniorlag.

Vi lønsker derfor at en treningsgruppe med de ambisøse spillerene på nivå 2 kal kjøre samme øvelser og opplegg som øverste treningsgruppe.  Treningene bør foregå med kvalifiserte trenere og med et antall treningsøkter som tilsvarer høyeste treningsgruppe.  Dette for å gjøre dem ”klar” for de utfordringene som kommer.

Breddespillerne på juniorsiden vil danne en egen treningsgruppe – enten paralelt med de øvrige og med færre treninger. Inndeling i Treningsgrupper og Laginndeling på junior må gjennomgås på nytt hvert år ut fra de forutsetninger som gjelder. Ofte bør gutte- og jentespillere tas inn i diskusjonen på juniorsiden både trenings- og lagmessig.   Ofte vil de beste kunne kombinere spill i Gutte/jente-klassene med noe juniorspill.

16.7  KEEPERUTVIKLING

16.7.1   Aldersgruppe under 8 år

Teknikk

 

Taktikk og andre momenter

16.7.2   Aldersgruppe 8-10 år

Teknikk

 

Taktikk og andre momenter

16.7.3   Aldersgruppe 11-13 år

Teknikk

 

Taktikk og andre momenter

16.7.4   Aldersgruppe 14 – 16 år

Teknikk

 

Taktikk og andre momenter



[1] Ofte er en kamp bare 20 minutter.  Da er selv det å ha 1 innbytter en utfordring når alle skal ha lik spilletid!

[2] Da roterer vi på lagene, blir kjent og har lite press.  Det er også store endringer i antall spillere – som vi da kan fange opp. Seriespill er bonus for de yngste – det er Cup’ene som er viktigst for denne årsklassen!

[3] Erfaringen med jentefotballen er at man bør skille gutter/jenter så tidlig som mulig.  De beste jentene kan likevel delta på guttelagene i tillegg! 

[4] Man skal spesielt påse at spillere som er i Satsningsgruppen får mye spilletid på 2. lagene dersom de ikke får så mye spilletid på 1.laget.  Det kan være et problem at trener/coach på 2.laget ikke følger dette opp, og at gode spillere som ferdighetsmessig ligger rett under de som spiller på 1.-laget får mindre spilletid i sesongen enn for eksempel de beste i Breddegruppen.  Det er ikke bra for spillerutviklingen og ikke bra for motivasjonen!